Vær bevisst på kostnadene


Sparing i verdipapirfond er ikke gratis. Det er imidlertid enkelt å skaffe seg oversikt over og sammenligne kostnadene i verdipapirfond på tvers av ulike leverandører. Kostnader er et viktig kriterium i valg av fond, men ikke det eneste.

Løpende kostnader

Alle verdipapirfond belastes med årlig forvaltningshonorar. Dette honoraret går til forvaltningsselskapet, og er selskapets betaling for å forvalte og administrere midlene i fondet. Forvaltningshonoraret oppgis i en årlig prosentsats.

Kostnadene ved kjøp og salg av verdipapirer (transaksjonskostnader) i fondets portefølje belastes også fondet fortløpende. Nivået på disse kostnadene varierer avhengig av eventuelle endringer i fondets portefølje, samt hvor mange andeler som tegnes eller innløses.

NB. Nettoandelsverdi er verdien av en andel i fondet ETTER at de løpende kostnadene er trukket fra.

Engangskostnader

I tillegg til det årlige forvaltningshonoraret, må du ofte betale et gebyr ved tegning (kjøp) og innløsing (salg) av andeler. Tegningsgebyr og innløsingsgebyr oppgis i prosent og trekkes fra summen du kjøper for eller selger. Stadig flere fond imidlertid kuttet sine gebyrer til null eller en relativt lav prosentsats. I tillegg er det vanlig at du får rabatt ved tegning for større beløp.

Enkelt å sammenligne

Fondsbransjen gikk i 1998 sammen om en standard for informasjon om verdipapirfond som gir alle interesserte full oversikt over forvaltningshonorar og tegnings/innløsingsgebyrer i samtlige verdipapirfond.

Informasjonsstandarden gjør det også enkelt å sammenligne kostnadsnivå mellom sammenlignbare fond.

Informasjon om avkastning, risiko og kostnader i verdipapirfond oppdateres fortløpende av det enkelte forvaltningsselskap og informasjonen samles hos fondsbransjens databaseleverandør Oslo Børs.

Oversikter basert på fondsbransjens database publiseres daglig i for eksempel Dagens Næringsliv, Aftenposten og en rekke nettsteder:

Jo billigere, desto bedre?

Med jevne mellomrom kritiseres særlig aksjefond i media for høye kostnader og skuffende avkastning. Kritikk kan være både berettiget og sunt i mange tilfeller, men noen ganger er den for ensidig til at den fungerer særlig godt som veiledning for deg som skal velge et spareprodukt.

Vi drøfter i det følgende noen momenter du bør ta med i betraktning når du gjør din selvstendige vurdering av kostnader:

Aktiv forvaltning koster ofte mer

Mange fondsforvaltere har som ambisjon å levere høyere avkastning enn fondets referanseindeks (som reflekterer gjennomsnittssavkastningen i verdipapirmarkedene som fondet kan investere i). Denne ambisjonen er ofte nedfelt i fondets vedtekter, og slike fond kalles for aktivt forvaltede fond.

Noen forvaltere klarer også å slå markedsindeksen i sin forvaltning, og slike gode resultater opplever mange som svært attraktivt. Forvaltere som kan vise til gode resultater er derfor populære blant fondssparerne. Prisen for muligheten til å få mer avkastning enn markedet er gjerne et høyere honorar enn vi må ut med for passivt forvaltede fond.

Over tid vil likevel gjennomsnittet av alle fond nødvendigvis gi lavere avkastning enn markedsindeksen. Grunnen til det er at markedsindeksen ikke tar hensyn til de løpende kostnadene som reduserer avkastningen.

Men som investor får du ikke kjøpt markedsindeksen gratis. Kostnadene som alltid er forbundet med enhver form for forvaltning reduserer avkastningen. Hadde forvaltning vært gratis ville snittavkastningen vært den samme som markedsavkastningen over tid.

At ditt fond ikke alltid klarer å slå indeks betyr ikke at det er galt av forvalteren å ha en slik ambisjon, men det betyr at du som fondskunde må være bevisst på at ikke alle forvaltere vil kunne klare å nå et slikt mål.

Passiv forvaltning er ofte prisgunstig

Passivt forvaltede fond tar sikte på å avspeile avkastningen i et bestemt verdipapirmarked så tett som mulig, og investerer derfor stort sett i de samme verdipapirene som inngår i markedsindeksen.

I passivt forvaltede fond er du garantert at fondet ikke slår referanseindeksen. Avkastningen vil over tid være indeksavkastningen minus løpende kostnader. Samtidig er kostnadene du betaler gjennomgående lavere enn i aktivt forvaltede fond.

Norske fond ikke dyrere enn andre

I en rapport til Finansdepartementet i desember 2008 undersøker Finanstilsynet kostnadsdata fra norske verdipapirfond og sammenligner med fond i en rekke andre land.

Kredittilsynet skriver i rapporten at dataene ikke gir noen indikasjoner på at norske aksjefond er dyrere enn de land det er sammenlignet med.

Dataene for kombinasjonsfond, pengemarkedsfond og obligasjonsfond gir samme konklusjon.

Gjør din egen vurdering

Både aktivt forvaltede fond og indeksfond er gode sparealternativer, avhengig av hva du ønsker å oppnå.

Ønsker du å få bedre avkastning enn resten av markedet er det blant de aktive fondene du må lete etter lovende investeringsalternativer. Du får muligheten til meravkastning, men risikerer samtidig å få mindre.

Er du derimot fornøyd med litt mindre enn markedsavkastningen er passive fond utmerkede sparealternativer.

Samtidig er det verdt å merke seg at du kan forvente at gjennomsnittet av passive fond over tid vil ligge nærmere markedsavkastningen enn gjennomsnittet av aktivt forvaltede fond fordi de løpende kostnadene i aktive fond i gjennomsnitt er noe høyere.

Forskjellen på høyeste og laveste avkastning i en periode vil være mindre blant de passive enn de aktive fondene fordi passive fond i samme fondsgruppe har likere porteføljesammensetning. 

Viktigste er å delta

Husk at selv om et fond ikke slår sin referanseindeks eller topper sin fondsgruppe i en bestemt periode så betyr ikke det at du har gjort et dårlig sparevalg. På ulike tidspunkt og for ulike tidsperioder vil det svært ofte være andre fond som har gjort det bedre enn akkurat det fondet du har valgt. I neste periode er det kanskje ditt fond som ligger på topp. 

Uansett er det ikke slik i fondsinvesteringer at vinneren tar alt og resten går sultne hjem. Det viktigste er å delta fordi alle som deltar får del i det aktuelle verdipapirmarkedets avkastning. 

I valget mellom ulike fond er det derfor viktig at du ikke lar det beste blir det godes fiende. Brorparten av avkastningen din over tid bestemmes av hvilken fondstype du velger. 

Her får du hjelp til å velge riktig fondstype.