Berit (35)


Berit er opptatt av trygghet og skyr verdisvingninger. Men vil sparepengene hennes vokse tilstrekkelig?

”Det er viktig å ha penger i bakhånd hvis katastrofen skulle inntreffe. Jeg tør ikke ta sjansen på at pengene mine skal synke i verdi. Tenk om jeg trenger dem til noe viktig akkurat når de er minst verdt? Jeg har fått mange anbefalinger om å satse på andre ting, men jeg stoler ikke på sånne sleipe finansfolk,” sier Berit.

Slik er Berits sparing:

Bolig

Berit bor i en koselig liten leilighet som hun har arvet fra sin farmor. Markedsverdien av leiligheten utgjør brorparten av Berits formue.

Bankinnskudd

Sparepenger setter Berit på høyrentekonto hos banken sin fordi hun er opptatt av trygghet og ikke liker verdisvingninger.

Folketrygd og tjenestepensjon

Berit har ikke oversikt over hvor mye hun vil ha å rutte med som pensjonist. Likevel er hun rimelig trygg på at hun vil klare seg godt på det hun får fra folketrygden og arbeidsgiverens tjenestepensjonsordning.

Berit gjør dessverre flere feil:

Berit har ikke god risikospredning i sin sparing

Verdien av boligen utgjør en svært stor andel av Berits formue.

Berit kan i likhet med mange andre nordmenn ha overdrevne forventninger til hvor trygg denne investeringen er. Manglende risikospredning gjør Berits sparepenger svært utsatt for langsiktig verdiutvikling i det lokale boligmarkedet der hun bor.

Berit bør derfor lese mer om hvorfor hun ikke bør legge alle sine egg i samme kurv.

Berits sparer bare kortsiktig til tross for at hun har lang sparehorisont

Banksparing er ikke spesielt velegnet til langsiktig sparing, men egner seg primært til kortsiktig oppbevaring av bufferkapital til uforutsette utgifter.

Over lang tid kan du forvente at banksparing gir liten eller ingen realavkastning (økning i kjøpekraft). Det er to grunner til det: Inflasjon og skatt.

Berit bør lese mer om hvorfor langsiktige sparepenger ikke bør plasseres helt risikofritt.

Berit mangler oversikt over pensjonssparingen sin

Inntekt fra Folketrygd og tjenestepensjon kan vise seg å ligge vesentlig under det lønnsnivået hun har blitt vant til som yrkesaktiv.

Da kan det være kjærkomment å ha sparepenger i tillegg, slik at hun kan opprettholde samme levestandard i pensjonstilværelsen og/eller ha råd til å pensjonere seg før fylte 67 år.

Det er blitt lettere å finne ut av hva Berit kan forvente å få i pensjonsytelser fra folketrygden og andre pensjonsordninger. Når hun har oversikten er det lettere å vurdere om hun trenger tilleggsparing til pensjon eller ikke.

Men før hun går i gang med pensjonssparingen bør Berit lese mer om hvordan hun unngår fallgruvene i pensjonssparing.